I Rio de Janeiro’s yrende gater holder man karneval, og nede i Bayern’s ølkjellere skåler man for oktoberfesten, og ute i øyene ble Sandøyhelga 2015 feiret i 3 samfulle dager til ende. Dette er en begivenhet som evner å favne det man kan forvente av en festival. Odd Folland åpnet dørene til brygga der bordet bugnet av saftige reker, og de inviterte “storlygerne” Anton Slatlem og Roald Røsand viste så verden at de kunne langt mer enn å selge biler og reise bygninger, der de vekslet om å la det strømme vitser og skrøner. Latteren fra salen lot da heller ikke vente på seg, og den holdt seg vedvarende, for dette var kvelden uten dødpunkter, og å få oppleve Anton med parykk fra hippietiden er da heller ingen hverdagskost.
Sandøyhelga hadde et rikholdig program med fotballturnering på gressmatta nedenfor skolen, loppemarked, salg av varm mat og drikke, og man holdt festmiddagen i bedehuset der en sofistikert kulinarisk kjøttsuppe ble servert. Antar at oppskriften er strengt hemmelig, men all ære til kjøkkenet for bevertningen, og desserten var det helt riktige valg etter det dugende måltidet. Således hadde man fått nye krefter til å gi seg i kast med sommerdansen der Johnny & Torstein leverte en stor og lydhør bukett av svisker som alle kjente seg igjen i. Og samtlige planker i bryggegulvet holdt godt stand når rockefoten til øyas alle danseløver svingte seg gjennom det vidspente reportuaret til Johnny & Torstein.
Men alle festivaler har en ende, og Sandøyhelga ble avrundet med velkjent og sterk bedehuskaffe, der man også hadde loddsalg med umiddelbare trekninger av rause premier donert av velvillige sponsorer og bidragsytere. Velforeningen takker med et dypt bukk for dette. Også rent værmessig kom vi fint ut av det, og hjemturen fra Farmen Brygge, i flokk og følge i en lys sommernatt overstrødd med fuglekvitter i de sene timer, der øyboere rusler avsted med latter og prat i gode lag, forteller at man bor på et sted med nære relasjoner til mennesker å forholde seg til.
Men slikt kommer selvsagt ikke helt av seg selv. Det krever deltakelse og innsats fra mange hold, og at noen skubber på og drifter ting. Sånn sett så må vi gi ei ekstra fjær i hatten til Odd som har knytt en masse tråder sammen slik at dette ble realiserbart. At mennesker velger å bosette seg på noen steiner ute i havet for der å holde sommerdans for fulle hus, viser at det er mye som går an, og moro var det også, og minneverdig. – Tusen takk for dansen for denne gang. ( Foto7 tekst: Per Risholm)
