I kveld torsdag hos ”skipsfartshistorikerne:”Kristiansund og Nordmøre under Napoleonskrigene”

Dette er den spennende tittel som historikeren Per Eilert Orten fra Aure har satt som tittel på foredraget som han holder hos ”skipsfartshistorikerne” under det åpne møtet torsdag 31. oktober.I 1807 gjorde politiske forhold i Danmark/Norge at landet havnet på Napoleon sin side i krigen mot England. Dette fikk umiddelbart dramatiske konsekvenser for den norske skipsfarten som forut for dette hadde hatt glimrende tider. Glimrende tider og god økonomi hadde det også vært i Kristiansund.

Christiansund i 1800, 8 år før engelsmennene prøvede seg med angrep på¨byen. (Maleri/ kobberstikk)

 Det ble tidlig klart at Kristiansund med sin gode havn og strategisk plassert i leia mellom det sønnenfjelske og nordenfjelske Norge var et hyperaktuelt krigsmål for britene. Med base i Kristiansund kunne de kontrollere all skipsfart  mellom Sør-Norge og Trøndelag/Nord-Norge. Med aksept fra Kongen i København og også med økonomiske bidrag fra kjøpmenn og redere i Kristiansund ble forsvarsanlegg bygd opp, garnison ble etablert i byen og det var kystvern og mobilisering i bygdene på Nordmøre.

 En optisk telegraf ble etablert mellom Vardetårnet i Kristiansund og Trondheim by – her skulle det kunne gis hurtig informasjon om det kom krigsskip inn leia.

Optisk signaltelegraf i Ålesund. Etr slikt varslingssystem var i bruk fra 1808 til 1814. Ikke før i 1855 kom den første elektriske telegrafen til Norge.

Vi får høre nærmere om hvem som var pådrivere for opprustningen av forsvarsanleggene og hva ”grasrota” bidro med.
En sommerdag i 1808 forsøkte to engelske krigsskip å ta byen. Innsatsen til garnisonen i Kristiansund – og kanskje spesielt aktiviteten til månedsløytnant Jacob Brechan og flåtebatteriet Neptunus - gjorde nok sitt til at etter kort tid trakk engelskmennene seg tilbake, mens ”Indlandets Smaagutter fulgte dem langs Stranden og kastede Sten efter dem.”

Tegning av angrepet på byen i 1808. Kirkelandet nærmest, Marcussundet med de engelske fregatter.

 Foredragsholderen kommer også inn på hvorledes den økonomiske og sosiale situasjonen utviklet seg i byen og i landkommunene de følgende år. Som vanlig er møtet i lokalene til Norsk Skipsfartshistorisk Selskap Nordmøre i Loennechengården på Vågekaia.Møtet er åpent for alle og det er fri entré. Dørene åpnes klokken 18.30 mens programmet starter klokken 19.00.