Den tause våren. Maidagene 1945 da tyske general Franz Böhme på Lillehammer stod stod mellom å kjempe med 400.000 mann, eller betingelsesløs kapitulasjon for alle styrker: Han valgte det siste heldigvis. Dagen 8. mai 1945 vil alltid stå for noe særskilt i norsk historie. Det gikk utolig nok bra selv om mange drømte om de lange knivers natt og hevn for så mangt. Vårt rolige sinn og fornuftighet reddet vårt norske samfunn for bestialske redsler, selv om noen ble likvidert oppi bygdene og hivd i elva rett før alt var over. 
1940: Tyskere på tur oppover i ruinbyen der Grand hotell utbrent rager . 5 år og mye skulle skje før de reiste hjem. ( ArkivBN)
Samfunnet i Kristiansund N ble gjennomsyret av militarisme. Her en avdød som blir fraktet ombord i en båt. Mulig en engelsk pilot. ( Arkiv BN)
Fra rutebåt Trondheim-Kristiansund. Tyskere reiste også med slike båter. ( Foto: Ebay de)
Den offisielle plakaten at nå var det over. Sjefen for bykommandanturet Edmud Bräuer ble sammen med tyske kystartillerister, luftwaffepersonell , marine og annen administrasjon sendt til oppsamlingsleir på Sunndalsøra. Det gikk ikke så bra. Allerde i juni 1945 var det så ille i Kristiansund med tyskere og annet styr at man opprettet på nytt et Ortkommandantur i Kristiansund under ledelse av østerrikske Bräuer ! 
Og slik så barna ut stort sett for 75 år siden da 5 år med tysk herredømme gikk mot slutten. Landet skulle bygges opp igjen . Og det ble noe helt annet enn 1939 da Norge var et fattig strevsomt land. ( Foto fra ebay de)
Det er verd å ta vare på freden i nord-Europa. Det ser egentlig ut som krig og slikt er forbi i samfunnet. Men mange mener at felttog og kanoner trues av andre ting i vårt fedreland. Vi må være beredt til det også framkommer blandt forsvarsvenner. Her 17. mai flagging på Varden i Kristiansund N. ( Foto: Boa/BN)
Og slik
