Karihola og ildledersentralen for det størte kystartilleriet er dagens bunker. Herfra styrte man skyting mot eventuelle sjømål eller andre mål på land. 5 mann var på vakt døgnet rundt her. Først i en brakke ( dagens Karihola 1) senere i egen bunker ved avstandsmåleren oppe på haugen. 
Her oppe stod et optisk instrument 3 m langt som målte ganske nøyaktig fra 0- 100.000 meters avstand. Allerde i 1940 stod den her fra september. Herfra hadde man veldig god utsikt over nærmest hele kysten av Nordmøre. ( Foto: Boa/BN)
Bunkeren er tilgjengelig i dag også, men 75 år har gitt forfall selvfølgelig. 
Her fra Skrova i Vestfjorden der en mann står på en nærmest lik kanontype under fredsdagene 1945. ( Narvik Krigsmuseum)
'
Her får vi inntrykk av størrelsen på Karihola kanonene. Opprinnelig laget for bruk på ubåter og torpedobåter i 1916. 16 bolter 2 meter ned i betongen stod fundamentet på. Granatvekt var 45 kilo, og man kunne skyte rettet ild med 5 til 7 skudd pr. minutt. Kanontypen veide 5750 kilo. Foto: Ukjent)
Inne i bunkeren var en rekke instrumenter og beregning av målets fart og annet i bruk. Hele Karihola var et virvar av grøfter og telefonlinjer til den minste stilling. ( Foto ; Ukjent)
Tyske offiserer og Ortkommandanturets folk i trappene ned fra ildledersentralen i Karihola. Batterisjefen bodde i brakka her med sin stab. Dette bildet er trolig fra 1942-43 og viser stillingen på toppen før det ble bygd skikkelig bunker for mannskapet der ferdig i juli 1944. ( Foto; Othmar Brâuer)
