Før gassen kom var vedovner eneste varmekilde. Vedsalget foregikk ved kaia nedenfor gassverket. Av den grunn ble kaiområdet kalt ”vedkaia”. Bøndene hogget mengder med ved som de fraktet til byen og solgte. Å hente ved var en av de mange pliktene barna hadde. Mange rodde også rundt og samlet rekved.

Rundt 1920 hadde en del abonnenter i Kristiansund blitt velsignet med elektrisk strøm. På Skar sto to turbiner som hver skulle frambringe 2 100 hk. Men bare en brøkdel av denne kraftmengden ble nyttiggjort, selv om lysabonnentene fikk et bedre tilbud (60 øre kWt) enn det gassverket kunne tilby (90 øre kWt). Tallet på abonnenter ble bare på 700, og de fleste av disse ville bare ha strøm til belysning. Dette hang både sammen med at kokeapparater var kostbare og at de fleste ikke hadde kjennskap til denne type kraft.

Gassverket 1909 der Kulturfabrikken ligger i dag. ( Postkort/ Håkon Bloch)

Fra 1926 går flere og flere over til elektrisk kraft. Gassverket er i funksjon helt fram til 1961.

En sprengbombe traff et hus ved Gassverket under bombingen av Kristiansund i 1940. Ladningen var så kraftig at hovedvannledningen røk, splinter og stein ble slynget helt opp mot Allanengen skole, og vindusruter knust i hele Nervågen og langt framover Vågeveien.

I dag  2020 er det parkeringsplass, Kulturhus(Kulturfabrikken) og marina på området der gassverktomta lå.(Fra  gjenreisingsbyen Kristiansund)