«Om cruisebåter og andre tilbud til oss pensjonister.»

--- Jeg har en pensjonert kamerat som var norsklærer på videregående i alle år, og han har i lengere tid drevet på med å skrive stedsnavnet Molde som molde, altså med liten ‘m’. Og jeg skjønner godt den der, særlig etter at jeg fikk høre at moldenserne nærmest hadde kapret et cruise-skip i stor nød utenfor Hustad og førte det til Molde med den største selvfølge hvor de ‘samstundes’ kontaktet NRK Ålesund som gladelig lot seg overrumple av romsdalingene og presenterte redningsaksjonen som ledet fra Molde, hvilket den ikke i det hele tatt var.

Da hovedredningssentralen på Sola ble koblet fra saken i det øyeblikk båten ble lagt til kai, for så at sjøfarts-myndighetene kom inn i bildet og startet sine forberedende besiktigelser, så lurte de jo på ‘hvorfor i helvete’ fartøyet ble brakt inn til Molde. For nå var de jo nødt til å føre skipet tilbake og opp til Kristiansund til gjennomsyn og verifisering.

Aldeles ufattelig at Molde kan finne på å benytte en særdeles kritisk situasjon til havs for kun å markere seg i mediamessig sammenheng. Den myndighetspersonen fra Molde som dukket opp på TV’n fornektet seg da heller ikke under et intervju med NRK da han fortalte at cruise-båten nå skulle videre til et ‘nærliggende sted’. Ikke engang da ville han ta navnet Kristiansund i sin munn.

Kristiansund er for Molde bare et nærliggende sted uten navn, behendig redusert til å være en eller annen plass omtrent mellom Smøla og Tingvollhalvøya. Alle må da for øvrig skjønne at dette stedet ikke har noe behov for verken fødeavdeling eller rehabilitering.
risotte

Molde er altså fylkesbyen i Norge som ikke klarer å komme på navnet til en nabo-by som ligger mindre enn en times kjøring unna dem. Det der må vel være ny rekord i arroganse, og ikke minst selvhevdelse. Men for en kristiansunder så er navnet Molde til gjengjeld ikke til så mye annet enn at man kan nytte det som brekkmiddel og således spare seg den turen til apoteket.

Jeg er selv pensjonist, og får således noen tilbud tilrettelagt for oss som har levet en stund. I et landsdekkende magasin, ‘Pensjonisten’ eller hva det nå heter, så er det annonsert reisetilbud for alle landets pensjonister. Det sto det også å lese om et buss-cruise rundt omkring i Møre & Romsdal. Jo det kunne jo være noe om man var fra langt nede i Østerdalen eller andre egner av landet, langt fra nordvestlandet hvor vi bor. Jeg ble nysgjerrig og begynte å lese:    

«Opplevelsesferie i Møre & Romsdal. Avreise 21. juli – 6 dager. Bli med oss til den fantastiske Mørekysten.

Vi skal i løpet av denne reisen få med oss det villeste og vakreste av natur som Vestlandet kan tilby.

Vi bor 3 netter i ‘Rosenes by’ Molde, og vi bor 2 netter i vakre Ålesund, og tar utflukter herfra.

Få steder kan lokke med så dramatisk natur som Møre & Romsdal. Her finner vi snødekte topper med loddrette fjellsider som stuper ned i dypblå fjorder.»

---Jeg prøver å forestille meg at jeg er en pensjonist nede fra Mjøsa-traktene som tenkte som så: «Ja dette hadde vøri morosamt å væra me på.» – Vel hjemme etter turen så hadde jeg blitt spurt om hvordan det var der oppe på nordvestlandet.

På spørsmål om vi så Trollheimen, Innerdalstårnet, Smølaskjærgården, Sunndalen, Grip, og om vi var i Kristiansund, så ble jeg aldeles forvirret. «Nei alt det der det må vel være Trøndelag.» Jeg var nødt for å ta frem kartet.

«Vi kjørte fra Molde til et sted som het Bud, og så opp til Atlanterhavsveien med bruene, men der snudde vi.» - «Men se, det er jo bare et par mil til Kristiansund, en Møre-by med 25.000 innbyggere. Var dere ikke der?»

- «Nei den ble ikke omtalt i det hele tatt.» - - «Hm. Det var da rart. Møre & Romsdal går da helt opp dit, nesten til Oppdal.»

Alle syntes dette var et aldeles uforståelig turopplegg, men det ingen av oss kunne vite, var at det var moldensere som hadde arrangert hele greia.

Ja, bare denne turen er en bekreftelse, og ett av utallige beviser, på moldensernes arrogante selvhevdelse. Tenk å invitere folk fra det ganske land for å oppholde seg i 6 hele dager i fylket vårt, og så eksisterer verken Nord-Møre eller Kristiansund. Fantastisk! Det får meg til å tenke på nazistene som fornekter at de grillet 6 mill. jøder. Det er denne leksa moldenserne nå er ute og prøver seg med. «Nordmøre??? Kristiansund??? Jo jo, vi vet jo at det bur nokre mennesker der ute i reservatene og provinsene, men vi e jo aldri der. Vi kjenne ikkje noen der vi.»

molde har ingen ting å være stolt av som fylkes-by. En skammens plett på kartet som selv opphavelig var alt for provinsiell til å kunne være noen bærer av en kultur til å evne å favne et helt fylke. Dette lider Nordmøre av i dag, og om noen få år skal molde selv lide av dette når Sunnmøre overtar hele greia i fylket. Man aner allerede konturene.

– Hilsen Per Risholm ute fra Sandøya, Averøy.