Knut Garshol  har gjennom mange år samlet relevante gjenstander fra byens store til, klippfisktirlvirkningen. Dengang var byen stor i lanssammenheng. Fiske og fiskeri gjorde at den i eldre tider ble den største byen i fylket. Ikke minst økonomisk stor man seg bra i lang tid her på bergene. 

Her er han ved “Røytebordet” med et lokk til en kippfiskkasse som det ble  sendt klippfisk  i gjennloddede sinkkasser med en ytre trekasse til sydlige breddegrader.

 Ragnar Gjertsen, tidligere konservator på Nordmøre Museum stakk innom på torsdag på en lang prat .  Knut har tatt vare på mye som andre ikke ville ha, og en del er utstilt i butikken hans i “Tombolakroken”  Nå kalt “Klippfiskkroken” på Rådhusplassen. 

Denne står i lokalene, og som ingen ville ha. ( ?)-  Meget aktuell for alle og enhver fra slutten av 1940 opp til begynnelsen av 1970 da sikld faktisk var fikset opp. En liten del klarte å gyte på Sunnmøre, og det ble redningen for sildestammen. 25-30 års 
3. januar 1972 vedtok myndighetene totalforbud mot fangst av storsild. Vel en måned senere kom det forbud mot å fiske all kjønnsmoden atlanto-skandisk sild, det vil si storsild, vårsild og islandssild (dette var før benevnelsen norsk vårgytende sild hadde slått igjennom). Forbudet kom nok ikke helt som lyn fra klar himmel. Det var klart for alle at sildebestanden var blitt kraftig redusert de siste årene, og vintersildfisket året før ble betegnet som katastrofalt dårlig. Det ble bare fisket 7000 tonn, under en prosent av kvantumet som ble tatt 15 år tidligere.