Noen ganger går folk man kjenner bort sånn plutselig. Det var for undertegnede en veldig trist beskjed å få rett over nyttår 2018. Fikk beskjed fra kjente i familien at Arne Vikene hadde gått bort. Jeg traff på han han for endel år tilbake i forbindelse med frigjøringsjubileum tror jeg det var hvor vi diskuterte vilt ditt og datt. Det ble starten av et  vennskap med en særdeles oppvakt og kjekk eldre mann i Averøy. Vi diskuterte og var både uenig og enig i ting fra Averøyas og krigens historie.

Typiske scener fra kaféen på Bruhagen i 2015 der undertegnede (t.v) og Arne Vikene diskuterer krigens redsler/ ytterligheter  og hendinger ( Foto: Helge Hoel)

Han fortalte om skyting fra fly på Nekstad der han måtte søke dekning. Endog var han med ovenfor broren Per og viste meg stedet;  selv om balansen var så som så.Videre var det historier da hans far måtte kjøre ordføreren utover på Langøy da tyskerne truet med å brenne av øyene i 1944 grunnet norske MTB båter som hadde senket både hurtigruta, fraktbåter og tyske minesveipere . Og tyske lyskastere i Karihola som lyste opp Mekknøken som om det var dag der. Eller  makrellfiske 2015 på Atlanterhavsveien. Vi lærte å kjenne hverandre på en helt spesielt måte.

Arne Vikene ( i midten) har solgt Averøy historielags årbok til Arne Uran fra Langøya. Undertegnede til venstre fikk lære  hvordan man overtaler folk her. ( Foto: Ola Utheim)

Arne Vikene var slik jeg kjente en stilig og oppvakt mann og som kom til Ladys Bakerikafè for en velsignet fornuftig prat. Han satte pris på det. Jeg også. Kona Tove måtte være transportfirma siste år. Hjemtransport  til forlegning sørget undertegnede en del ganger. Han ordnet også med frokost; eller det var vel heller veldig sen lunsj i hjemmet enkelte ganger for meg der vi hadde avtale om å se på noe utpå hjemstedet Nekstad. ” Ta nå en brødkive til” !! Arne Vikene var født 8.desember 1930, samme dag som Bjørnstjerne Bjørnson. Luringen spurte meg ofte om det. Han lærte meg også forskjellen på et tranbrenneri, trandamperi og trankokeri  hvor far hans drev en av delene i sjøkanten på Nekstad. Og så hadde han 5 kjekke jenter; ” Du Arne Vikene med pikene : , du har 5 kjekke jenter..du har ikke én av de til meg da ?...Det lo han ofte av. Hvil i fred du kjekke Arne Vikene.Jeg savner deg på kaféen med glimt i øyet som ingen andre. 

Her fra et møte på  Rangøya der Arne Vikene fortalte om ting han husker fra Nekstad under krigstiden. Blandt annet telefonkatalogen hvor familien stod. ( Foto: Bjørn Ove Angvik)