Brunsvikanet har vært på gårdsbesøk på en gård som drives med roboter på Mork på innersiden av Averøy. Her var det normal melkeproduksjon til 2012, da all produksjon ble flyttet til et helt nytt driftsbygg på 1800 kvadratmeter og fikk automatisert drift av 60 melkekyr. Det er neste utrolig hva datamaskiner og roboter kan gjøre med dyr i dag. Man tror det ikke før man har sett det må være et riktig uttrykk. Mork Agro DA heter bedriften som drives av Heidi Mork ( 98 %) og to andre mindre investorer.

Her er den automatiske driftsbygningen på Mork et stykke nedenom gammelgården. ( Foto: B. O. Angvik)

60 melkekyr drives her av datamaskiner. Tilsammen 185 dyr; inkl. kviger, kalver og okser inneholder dette fjøset hvis man kan kalle det fjøs. Investeringen her kom på 10,5 millioner kroner. I tillegg kommer kostnader til dyr og annet utstyr . (Foto: Bjørn Ove Angvik)

Heidi Mork driver denne gården som har en kvote på 520 tonn melk i år. Gården har tilsammen 10 gårder . 4 eies selv, mens 6 leies for å få nok fór til kyrne.(Foto: Mork Agro DA)

Bjørn Erik Rånes viser oss melkeroboten som vasker jur og melker og beregner hvor mye kua skal melke. I gangen stod en 6000 liters lagertank med kjøling. ( Foto: B.O. Angvik)

Her går det på laser og innstilte mål og verdier for hver ku. Neste utrolig når man har med dyr som ikke akkurat står stille til enhver tid. Men automaten venter den. ( Foto: B. O. Angvik)

Her skjermen på systemet ved melkeplassen der roboten styrer alt. Den kan stilles inn på verdier som passer også.  I Averøy kommune er det 6 slike bruk i dag. Den ene gården har 2 roboter.( Foto: B. O. Angvik)

Kontoret over driftshallen. Data styrer faktisk et helt fjøs på en måte som er forunderlig. Men det virker perfekt. ( Foto: Bjørn O. Angvik)

Her en ku som slippes inn gjenneom er port som overvåker om kua skal melkes, om den skal ha litt kraftfór eller må vente. Kraftfor er lett å få kuene til å lystre på. ( Foto: B. O. Angvik)

Her to kyr som roboten har sluppet inn for å få litt kraftfór. (Foto: B. O. Angvik)

Ellers så får jo kyrne vanlig gress hver dag som fór. Harald Mork ( kårkallen på Mork) passer litt på at automatfóringen virker.( Foto: B. O. Angvik)

På det meste på Mork går det ned 8 baller fór i døgnet. Ballene må legges oppi båndet av folket som jobber her, mens maskiner doserer høyet bortover der kyrne står. ( Foto: B.O. Angvik)

Brunsvikanets Wigdis Herstad hilser på kalvene. De får melk fra kyrne som har født dem, og melkes på et annet anlegg i driftsbygget her. Legg merke til at utenforstående må ha plastbeskyttelse på skoene. Smitte av noe slag bragt inn av gjester o.a. prøver man å unngå. Det er steder der man ikke får brue sko i det hele tatt. det finnes selvsagt dusjer og sanitæranlegg her. ( Foto: B. O. Angvik)

Utenfor er det kun for kumøkka som går tilbake til jordene som gjødsel . ( Foto: B. O. Angvik)

Her blir vi vist rundt på det flotte oppholdsrommet som man ikke skulle tro er i noe fjøs. Til venstre Silje Mork, Bjørn Erik Rånes og Wigdis Herstad (BN).

Harald Mork viser oss hvordan kyr blir inseminert. Det er en egen teknikk som vi fikk ganske så inngående kjennskap til. Det er slutt med at nabo-oksen blir dradd over til kua for å befrukte den. ( Foto: B. O. Angvik)

Nå var det tilløp til at en ku og ikke okse ville prøve seg allikevel da. Oksene stod på andre siden og kom seg ikke over " gjerdene". ( Foto: B. O. Angvik)

I dag velger man ut okser til inseminering. Det finnes egne oppslagsverk for det. Her kan man finne foskjellig hvordan man vurderer avkommet; det kan være synkrone jur, eller andre egenskaper kalven kan få ved fødselen. Bjørn Erik Rånes og Silje Mork viste oss oksene som sed var tilgengelig fra. ( Foto: B. O. Angvik)

Melka som hentes på gården blir testet av tankbilsjåføren fra Tine. Han tar også vare på prøven. All melk blir blandet fra flere gårder. Skulle det være noe muffens ved testen på meieriet i Elnesvågen, finner man fram til gården som har levert eks.vis melk med antibiotika-rester. Da er man ille ute. Etter det vi fpstår vil da hele melketanken bli kjørt til destruksjon på et anlegg i Trøndelag. Går man over kvoten for året, koster det plustselig Kr. 2,50 å levere hver liter melk. All melk fra gårder på Averøy går til jarlsbergost . Nå skal produksjonen legges ned i elnesvågen, men melka får bøndene levert i Tine-systemet som før. ( Foto: B. O. Angvik)

Her gården på Mork som er avbildet rundt 1960-70 tallet. (Foto: Mork Agro DA)

Et er sikkert;denne

 tiden er forbi. Melkeramp og gutt som skal kjøpe melk på en gård i 1943. ( Foto BN/ Ukjent)