En reise i dyphavet
Av HELGE HEGERBERG
De har brukt grabb og motorsag i dyphavet for å hente opp geologiske prøver. I et program over flere år har Oljedirektoratet samlet prøver helt ned til 3 600 meter i havet nordvest av Kristiansund. Under Oljens dag torsdag 15. september er dyphavet hovedforedraget. Viktige funn blir vist frem i bilder og film av geolog Nils Rune Sandstå i Oljedirektoratet, som har bidratt til ny kunnskap.
Alle prøvene er samlet inn etter leting av reservoarbergarter i Jan Mayen-ryggen og de ytre delene av kontinentalsokkelen i Norskehavet. For 60 millioner år siden sprakk kontinentet opp, og Jan Mayen, Grønland og Norge skilte lag.
Dyphavet er det nederste laget i havet – på 1800 meter eller mer. Lite eller ikke noe lys slipper inn i denne delen av havet. De som lever i dyphavet er avhengig av fallende organisk materiale. Er det så et beskjedent liv? Langt ifra! Det er rikelig med liv der nede – og det er spennende oppdagelser av mineraler.
Oljedirektoratet forsøker å sette sammen bitene av en geologi som så annerledes ut for lenge siden. De innsamlede prøvene har stor betydning for kunnskapen om metalliske havbunnsmineraler på norsk sokkel.
Prøvetakingssteder i Norskehavet på stort vanndyp. ( Foto: Oljedirektoratet)
Hittil er dypeste letebrønn på 1 450 meter
I utvinningen av olje og gass har industrien utført dette på grunnere vann på Haltenbanken og Haltenterrassen. Brønnene er som regel satt på ca. 350 meters dyp. To ganger er det gjort store funn på dypere vann i Norskehavet. Det er Ormen Lange på 850-900 meter i Eggaraset vest av Buagrunnen (Norsk Hydro) og Norske Shell som driftsoperatør, og det er Aasta Hansteen på 1 350 meters dyp i Vøringbassenget (BP). Tidligere har dette blitt kalt Nykhøgda og Luva, og nå er navnet Aasta Hansteen med utbyggingen som pågår med Statoil som operatør. Verdens største spar-plattform er under bygging i Sør-Korea.
Norske Shell har boret i Vøringbassenget på Gro og Dalsnuten, og havdypene var 1 376 og 1 450 meter, og førstnevnte var et gassfunn og Dalsnuten er tørr. Hydro fant frem til Stetind på 828 meter og Asterix ble oppdaget av Statoilhydro på 1 360 meter. Begge er funn.
Oljenæringen har ennå ikke gått ut på skikkelig dypt vann. Det var i «dypvannsrunden» i 1996 (14. konsesjonsrunde) at oljeselskapene fant frem til de to store funnene som er kommersielle med store gassforekomster.
Flere mennesker har faktisk besøkt månen enn dyphavet. Innsatsen de siste årene fra norsk side, har ført til at vi har tatt tilbake mye av hegemoniet med å kartlegge et av jordens minst kjente områder. Med Kristiansunds beliggenhet som havbyen i nordvest, gir plasseringen grobunn for å tenke langt og stort – på mulighetene som ligger der.
Større oppmerksomhet
Dyphavet er den minst kjente delen av Norge – og vi har undersøkt lite, kort og godt fordi vi ikke har hatt en økonomisk interesse av å kartlegge. Dette har snudd helt i det siste. Interessen om havdypet øker, ikke minst fordi det kan finnes mer olje og gass, og at det er mulig å finne mineraler og utvinne dette på midthavsryggene.
Oljedirektoratet har akkurat fullført en ny ekspedisjon av dyphavet, i en serie av undersøkelser fra 2010. De har igjen samlet inn geologiske prøver og dyphavsmineraler i Norskehavet.
I 2010 ble det i regi av Oljedirektoratet samlet inn batymetriske data (batymetri tilsvarer topografi, eller dybdedata) over Jan Mayen. Det ble samlet inn havbunnsmateriale ved bruk av fjernstyrt undervannsfarkost (ROV) i dette området i årene 2011 og 2012.
I 2013 var det flere dykk, men nå skjedde det ved Gjallarryggen sør og Vøringutstikkeren i Norskehavet. Den fjernstyrte farkosten var helt nede på 3 600 meters havdyp ved Vøringutstikkeren.
I 2014 hentet OD opp grunne borekjerner i de ytre delene av Mørebassenget, og de fulgte opp i 2015 i Barentshavet nord. Sist sommer var det ny innsamling av geologiske prøver for å øke forståelsen om den geologiske utviklingen av Nord-Atlanteren.
Oljevirksomhet vil bety mye for Kristiansund også i framtiden. ( Foto: BN)
Geolog Nils Rune Sandstå
Alle disse toktene vil geolog Nils Rune Sandstå fortelle om i hovedforedraget under Oljens dag. Denne presentasjonen følger opp tradisjonene med oljens bursdag for Kristiansund med visjonære foredrag om fremtid og muligheter. Denne gangen er det alt det ukjente i havdypene som blir lagt frem. Det går en historisk tråd helt tilbake til geolog Christoffer Oftedahl i Norges Geologiske Undersøkelser som allerede i 1970 inspirerte folk i Kristiansund til å foreslå oljeleting på Haltenbanken. Det igjen førte til forslaget om Kristiansund som baseby i formannskapsmøte 17. september 1970, som vi regner som starten på regionens olje-æra.
Nils Rune Sandstå er utdannet geolog fra Universitetet i Bergen i 2007, og siden har han arbeidet i Oljedirektoratet. Han har jobbet med utforskning av umodne områder og er prosjektansvarlig for Jan Mayen-toktene i 2010-2013, Gjallarryggen sør og Vøringutstikkeren i 2013, ODs borehull ved Mørerandhøgda i 2014 og Barentshavet nord i 2015, samt 23. konsesjonsrunde i 2014-2016.
Nye analyser og hederspris
Ordfører Kjell Neergaard vil under arrangementet torsdag komme med sine analyser av oljebremsen på sokkelen og hvilke muligheter som finnes for Kristiansunds-regionen med nye feltutbygginger og flere letebrønner. Ordføreren legger frem ny informasjon etter kommunens arbeid under oljemessen i Stavanger. Viktige beslutninger vil bli tatt om en rekke investeringer om kort tid.
Hedersprisen deles ut også i år på Oljens dag. Det er Norsk Petroleumsforening (NPF) og lederen i Møre og Romsdal, Nina Gudmundseth, som står for denne hyggelige avsluttende del av programmet.
Arrangør er Kristiansund kommune, og det skjer i samarbeid med petroleumsforeningen. Oljens dag ble første gang arrangert i Petrosenteret i 2006, og begynte som et initiativ fra Arnt A. Wærnes.
Oljens dag er åpent for alle interesserte.
Geolog Nils Rune Sandstå kommer til Oljens dag torsdag 15. september med nyheter om hva som skjuler seg på dypt vann i Norskehavet.
Kontaktinformasjon: Helge Hegerberg, Kristiansund kommune, 951 98741
Geolog Nils Rune Sandstå
Alle disse toktene vil geolog Nils Rune Sandstå fortelle om i hovedforedraget under Oljens dag. Denne presentasjonen følger opp tradisjonene med oljens bursdag for Kristiansund med visjonære foredrag om fremtid og muligheter. Denne gangen er det alt det ukjente i havdypene som blir lagt frem. Det går en historisk tråd helt tilbake til geolog Christoffer Oftedahl i Norges Geologiske Undersøkelser som allerede i 1970 inspirerte folk i Kristiansund til å foreslå oljeleting på Haltenbanken. Det igjen førte til forslaget om Kristiansund som baseby i formannskapsmøte 17. september 1970, som vi regner som starten på regionens olje-æra.
Nils Rune Sandstå er utdannet geolog fra Universitetet i Bergen i 2007, og siden har han arbeidet i Oljedirektoratet. Han har jobbet med utforskning av umodne områder og er prosjektansvarlig for Jan Mayen-toktene i 2010-2013, Gjallarryggen sør og Vøringutstikkeren i 2013, ODs borehull ved Mørerandhøgda i 2014 og Barentshavet nord i 2015, samt 23. konsesjonsrunde i 2014-2016.
Nye analyser og hederspris
Ordfører Kjell Neergaard vil under arrangementet torsdag komme med sine analyser av oljebremsen på sokkelen og hvilke muligheter som finnes for Kristiansunds-regionen med nye feltutbygginger og flere letebrønner. Ordføreren legger frem ny informasjon etter kommunens arbeid under oljemessen i Stavanger. Viktige beslutninger vil bli tatt om en rekke investeringer om kort tid.
Hedersprisen deles ut også i år på Oljens dag. Det er Norsk Petroleumsforening (NPF) og lederen i Møre og Romsdal, Nina Gudmundseth, som står for denne hyggelige avsluttende del av programmet.
Arrangør er Kristiansund kommune, og det skjer i samarbeid med petroleumsforeningen. Oljens dag ble første gang arrangert i Petrosenteret i 2006, og begynte som et initiativ fra Arnt A. Wærnes.
Oljens dag er åpent for alle interesserte.
Geolog Nils Rune Sandstå kommer til Oljens dag torsdag 15. september med nyheter om hva som skjuler seg på dypt vann i Norskehavet.
Kontaktinformasjon: Helge Hegerberg, Kristiansund kommune, 951 98741
