Ute i Karihola finnes stillinger etter et batteri luftvernkanoner som kom hit i 1942. Det var Luftwaffe som hadde betjeningen av disse kanonene med kommandosikte, og det hele var et sært avanset system som kunne beskyte allierte fly helt opp til 10.000 meters høyde. 4. juli 1943 skjøt batteriet i Karihola ned en Beufighter med to manns besetning da 6 fly angrep et strandet skip på Røsandflua på Bremsnes. Ammunisjonsforbruk var 66 granater av 8,8 cm , og 489 granater 2 cm Flak. Skuddavstand var 4, 5 km. Vi har lekt litt med Adobe og satt kanoner i stilling i dag 2014.
88 1
8,8 cm Flak 36 i vestre stilling i Karihola nord for Laksvågen. Slik så det ut fra 1942-1945 da tyskerne hadde 4 kanoner oppe på haugen her. Slike prosjektiler på 9,5 kg kunne skytes 14, 8 km på land og 10 km rett opp. Skuddtakten her var med vante mannskaper opptil 20 granater pr. kanon. Kanontypen var veldig farlig, også  mot stridsvogner. Faktiskt dukket det opp slike kanoner  og ble brukt i Bosnia-krigen i 1990. Hvor mannfolk fikk tak i ammunisjon er  en gåte.  Ammunisjonen av siste type Flak 41 hadde en hastighet på 704 m i sekundet ved 3 kilometer etter avfyring. Selv på 10.000 meter gikk prosjektilet med 300 meter i sekundet,( Montasje: B. O. Angvik)
88 2
Bilde fra 1945 fra samme sted , vestre kanonstilling 8,8 cm. Her har norske vaktstyrker tatt over fortet, og det er bygd trebeskyttelse over kanonene. 
88 3
Her bilde fra Wochenschau, den tyske filmavisen/ propagandamediet som viser prøveskyting av 8,8 cm kanon ( nordre) i 1942 i Karihola.Freikollen tydelig i bakgrunnen.
88 4b
Kommandoplass 4 m sentralsikte for tungt luftvern 8,8 cm bygd inn i gammelt bilde fra Karihola. Noe slikt så det ut, men i denne stillingen her stod en 15 cm kanon da vil de svært interesserte se. ( Montasje B. O. Angvik)
88 5
Ildledersentralen som beregnet flyets kurs, fart og mye annet var et svært avansert system. Fra dette gikk det signaler til hver kanon hvor de skulle skyte. Em tempereringsmaskin for hver garanat stod også i stillingene. Der ble nøyaktig  flyvetid for ganaten automatisl matet i tennsatsen. For nattbruk hadde tyskerne koblet opp systemet til radar. Om dette var utbygd her i byen er  ukjent, men lyskastere og ildledersentral var i bruk i mørket.  ( Foto: Wikipedia/tysk museum)





Kulturkalender fra KSU.NO

For større kalender og arrangementskategorier - trykk her