Smørholmen er en stor gress og lyngholme ute mot Hustadvika der de fleste ikke har vært. Stedet er nevnt allerede midt på 1600 tallet som nødhavn ved uvær for seilskutene, samt at det fantes gjestgiveri der. I dag er den store holmen beplantet med ganske mye nåletrær, og er bilfri. Kun en dumper eksisterer der, og den er på mottaket for stortare som har vært her i rundt 35 år. Her noen inntrykk fra det fine stedet.
Helt fantastisk fint med gressletter mellom de velstelte husene fra 1800, mulig 1700 tallet.(Foto: Bjørn Ove Angvik)
Det var nok endel småbruk sammen med fiske som la grunnlaget for samfunnet her ytterst mot leia.
Noen murer står igjen. Trolig er huset tatt ned og flyttet til fastlandet over sundet. Slik er det mange plasser ute i holmene her, jmfr Skarvøya.
Utsikt nordover mot Atlanterhavsveien. Kaia her var til salgs i fjor. Om den er omsatt, er ukjent. Brygga som stod på kaia brant tidlig på 1980 tallet. En annen liten saltbrygge tok Dagmarorkanen.
Utsikt mot det største bygget på Smørholmen som har rundt 200 m2 grunnflate. Sikkert ganske gammelt. Taremottaket rett nedenfor.
Her finnes også små gamle fiskerboliger som er tatt vare på .
En rekke gamle fortøyningsringer finnes på Smørholmen, noe som tilsier seilskutetrafikk og påvente av bedre vær.
Bilde fra 1970 tallet av holmen før den var tilsådd med Sitkagran. Brygga til høyre strøk med i en brann tidlig på 1980 tallet.
I dag kom taretråler inn med last fra sør på Hustadvika. F.v kranfører Frank Skottheimsvik og Leif Hansen. Taren blir tilsatt formalin, og blir hentet av større skip og ført til anlegg for bearbeiding i Haugesund.
Heldigvis får taretrålerne med opp garn som er mistet og bare står og fisker i taren år etter år.
Kjell Andersen på tråleren " Tare Viking" rydder dekk for løstare mens hiv etter hiv går opp i kverna.(Videofilm under)