Grunnlaget for rundt 100 års arbeid med å utvinne kobber var at det var funnet kobbererts i åpne fjellet på forskjellige plasser. Her oppe på Fagerfjellet det kobbermalmen også er å se " utendørs " i dag.
Det var på Dyrset i Bådalen at hovedgruvene lå. Noe arkivmateriale finnes ennå i Statsarkivet. Blandt annet dette kartet og regnskapsbøker fra rundt 1845. ( Foto: Helge Hoel)
På slutten av perioden fra 1913-1917 ble det gjort prøveuttak her på Fagerfjellet 550 meter over havet i det bratteste fjellterreng. Siden 1. verdenskrig kom, ble bare malmen lagret utenfor sjaktene.
Typisk sjakt på Fagerfjellet (nedre gruvegang) som går 40- 50 meter innover i fjellet.
Øvre gruvesjakt er stor, og er farlig å ferdes i . En loddrett sjakt rett ned skal man ikke falle ned i. Da er man ferdig. PÅ denne tiden gruvegangen her ble tatt ut, var dynamitten kommet (1866). Men boringen er på forunderlig vis skjedd med handmakt ; et voldsomt slit. Før denne tid, eksempelsvis nede på Dyrset, var det svartkrutt, feisel og bor i bruk på 50 års vis. Det er nesten umulig å forstå slitet med dette i dag.
Restene etter stall i fjellsidene høyt over Vassdalsvannet.
Hestestien er godt synlig fra Litj-Knøken på andre siden av dalen. Malmen skulle fraktes til smeltehytta på Kalvøya, men ble liggende utafor gruveinngangene. Dermed var det slutt.
Mye folk fra gjerne Sverige og Østerdalen kom for å arbeide på Averøy og kobberrgruvene der. ( illustr. bilde) I 2014 er det funnet voldsomme mengder kobber etter undersøkelser i Kvalsund i Finnmark. Forekomstene antas større enn hva som ble tatt ut på Rørosgruvene i 300 år.
