Det kom mange til Gamle Kvernes Bygdemuseum tirsdag kveld der krumtappen i Geitbåtmuseet i Valsøyfjorden Jon Bojer Godal kom med bilder og opplysninger om denne båttypen som har betydd så mye for kysten. Før i tiden når det ikke var biler, var det båten som måtte være transportmiddelet. Færinger av tre og geitbåter ble bygd opp til 1930. Da ble det slutt. Nå er det interesseforeninger som holder håndtverket i hevd, men problemet er at det er vanskelig å få støtte fra sentrale myndigheter sa Bojer Godal under kåseriet. Til bygninger derimot står myndighetene med åpne sekker og gir ut fra.
Forsamliongen var i museumsnaustene en tur først. Her ble det diskutert alt fra båter, garnbruk og mye annet. Den store båten her på bildet er landets eneste orginale Listerbåt som er igjen. Bygd 1907 i Børsa i Trøndelag, hele 10 meter lang og havnet i Aure som fiskebåt. (Foto: Bjørn Ove Angvik)
Jon Bojer Godal, opprinnelig fra Telemark, bor i Valsøyfjord og har stor greie på landets gamle tradisjonsrike trebåtbygging.
Det kom mange som ville høre om gamle trebåter til museet på Kvernes.
Geitbåten eller færinger stammer fra 1500 tallet etter funn som ble gjort under utgravninger i Trondheim. Byggemetoden var den samme for Gogstadskipet ble det sagt. I dag er det rundt 200 orginale geitbåter som er tatt vare på. Noen nye bygges på tradisjonelt vis i dag også. Det er folk i Aure som har bygd 750 færinger i løpet av livet.
Hans Futsæter (t.v) i samtale med Jon Bojer Godal. Et interessant emne var at geitbåtene stort sett klarte seg bra under Titranulykken i 1899. Det var omtrent bare båter av nyere typer som kom bort, opplyste Godal.