Det ble stor respons på artikkelen om det tyske radarvarslingssystemet i Kristiansund under krigen, og vi har mottatt en rekke spørsmål fra interesserte om dette. Vi følger opp med litt mer inngående opplysninger.

Her et unikt foto av alle radarsystemene i Kristiansund samlet på ett bilde. Nærmest Freya, Werksnummer 1990  på Varden, til venstre Wassermann S, Werksnummer 5  ute på Klubbneset og til høyre den ene av to Würzburg ute ved kapellet. Et stort grøftesystem med kabler ligger ennå nedgravd utover her. 

Antenna på Varden så slik ut, og kunne identifisere om det var eget eller fiendens fly. Det var satt opp kabelkontakt med alle de andre systemene. Rekkevidden av denne Freya var rundt 130 kilometer. 

Vest for Varden finnes ennå betongsokkelen og festeanordningen for hytta på Freya radaren.

Her et foto fra dagens kryss Vesteveien-Brinchmannsvei i 1945, der radaren ved Dalabrekka tydelig kommer fram. 

Dette Würzburgsystemet i Krististiansund bestod av to Fu Se 65, og var oppsatt som varsling og jagerflylederadar for eksempelsvis jagere fra Gossen. Den ene tok inn det fiendlige( engelske) fly, mens den andre ledet tysk jagerfly mot inntrengeren. Systemet var ikke koblet opp mot søkelys og luftvernbatterier slik som i de tyske store industrisentra.  Fra 1943 begynte de allierte å bruke metallstrimler i tusentall, de såkalte Windows for å forstyrre radarsignalene, også her på nattlige tokter over Kristiansund. I begynnelsen lammet dette luftforvarsvarslingen totalt. Tyskerne begynte å skyte med tungt artilleri til havs eller i luften da de trodde det var skip eller båter som nærmet seg, der slike system var koblet opp mot våpen( Kanalkysten)  Et teknisk hemmelig  kappløp begynte. Tyskerne bygde inn et filter i disse Würzburg-radarene. De klarte å skille ut saktegående metallstrimler i lufta, og hurtiggående bombefly som dermed plutselig var tydelig på skjermene igjen.

Teknisk inventar i en Würzburg radar. Det var egne instrumenter knyttet til eksempelsvis Freya radar på Varden.

Fra kapellet etter at brakkene på haugen er solgt til materialtrengende kristiansundere . Radarantennen og utstyret på rundt 16 tonn står i hvilestilling. Mange østerrikske Luftwaffe-soldater bemannet disse varslingssystemene. Totalt hadde tyskerne rundt 300 stasjoner fra Biscayabukta til Kirkenes .

Før å frakte det tunge radarutstyret opp på haugen, ble det bygd en stor trebru. Bildet er fra en begravelse for allierte piloter funnet i sjøen ved Kristiansund. ( Foto: Othmar Bräuer)


Huset her står på grunnmurer av Flugmeldezentale " Kastanie" i Kristiansund. Murene ( uten tak)var engang så høye som avmerket her. Inne stod en brakke med plottebord og masse sambandsutstyr. Identifikasjonsnummer på sentralen var 1280, og 31. /s FlugmeldeLeit Kp

IV./LnRgt 251 ( 31- flymelde-ledeKompani 4, Luft-nyhets regiment 251) drev stasjonen som hadde vakt hele døgnet. Feltpostnummer til stasjonen var 12256. 

I tyske kilder er en annen interessant opplysning: I Karihola ( Kristiansund Nord)  meldes det å ha vært et anlegg ( IDnr 456) med navnet " Kerze", en Würzburg Riese 214 radar med sjøtaktisk og data for luftvern. Det har ikke vært noe slik radar i Karihola: mulig de holdt på å montere noe opp mot luftvernet i slutten av krigen på de eksisterende parabolantenner.

I 1940 derimot , inntil stor-radarene kom,  fantes det en enklere flyvarsling i Karihola. Det var et såkalt DeTe Gërät, som kunne varsle fly. Dette var ikke bemannet om natten står det i krigsdagbøker til Sjøkommandanten.