At medlemmer av den hemmelige XU motstandsorganisasjonen i Kristiansund ordnet seg med tilgang til en tysk bunker og stjal 35 geværer, er kjent fra dokumenter fra slutten av krigen. Den tyske bykommandanten i Kristiansund fikk vite det, og innkalte de som hadde tatt tyske våpen, bare for å be om kvittering at de hadde tatt de med seg. Dette må være en enestående historie fra krigens Norge. 

Ortskommandant Edmund Bräuer fra Østerrike på sitt kontor visste sannsynligvis om motstandsgruppa i egne rekker. Å bare få XU til å kvittere for stjålne geværer fra en  Wehrmachtsbunker i sentrum, kunne blitt skjebnesvangert. Dagen etter fikk han endog ordnet med annonse om skarpskyting med kanoner.

Fra Østerrike.

Edmund Bräuer som kom til Kristiansund etter ortskommandantene Dittrich og Dahne, var fra Østerrike. Han var først ansatt i det tyske feldtpostvesenet før han fikk tilbudet om å bli bykommandant herr i byen. Han var født rundt 1895, og var da rundt 48 år da han kom til Kristiansund. Allerede i 1942 hadde det kommet østerrikere til distriktet som hadde vært med i en motstandsgruppe innad i Wehrmacht. Østerrike ble innlemmet i Tyskland i 1938. Store deler av befolkningen var mot det, men det medførte selvfølgelig at Hitler fikk tilgang til årsklassene i Østerrike og sende dem ut på frontene. De som kom til Norge var svært heldig. Egentlig var det rett og slett en livsforsikring å komme til Norge, herunder Kristiansund. Her i byen tok østerrikerne straks kontakt med den norske motstandsbevegelsen, og det var mange møter der det ofte ble overrakt tegninger av tyske festningsanlegg, radarstasjoner og spesialbunkere som de store bombekastermaskinene under gatene i sentrum. Faktisk var disse opplysningens så eksakte at hjemmefronten fikk kjennskap til hvor mange som var på tysk side og på østerrikernes side i disse store bunkerne. Ved en eventuell fortsettelse av krigen, ville de på den rette siden kaste seg over nasistene i disse bunkerne og binde dem. Dermed ble våpensystemer satt ut av drift fysisk innenfra. Etterpå ville østerrikerne true de tyske stillingene med " elektriske bombekastere" hvis de ikke ga opp kampen står det i dokumenter fra slutten av krigen. Det var jo en viss fare for at tyskerne ville kjempe videre; kommandanten i marinebatteriet i Karihola ville stille opp og kjempe til siste skudd går det fram.

Her offiserer og  tolk(?) ved Soldathjemmet ved Allanengen skole. E. Bräuer (t.h) var mye på Soldathjemmet og besøkte soldatene der. På slutten av krigen ble kontoret flyttet fra St.Hanshaugen til Lars Hansen Konfeksjon rett foran Allanengen skole. (Foto: Othmar Bräuer)

Bykommandant Edmund Bräuer var ofte rundt omkring og fratet med folk på byen og på fiskebåter ved kaia. Han var selvsagt tilstede når det var begravelser av egne falne og engelske piloter som ofte ble funnet i sjøen flere steder rundt Kristiansund og øyene utenfor. 

Her fra gravstedet Kirklandet der begravelse har funnet sted, og hvor det var katolsk prest til stede. Om det er tyskere eller allierte piloter som er gravlagt akkurat her , er ukjent. Et trekk fra disse begravelser av piloter fra fienden, er at han fikk ordnet med brev til slektninger i England eller andre steder slik at de etterlatte skulle vite hvor sønnen var funnet og begravet. Det finnes flere eksempler på det. (Foto: Othmar Bräuer)

Også ved forskjellige flåtebesøk og innsettelser av nye offiserer på festningsanleggene var Bräuer til stede. Det var egentlig tyskernes ordfører i byen under krigen, da med andre fullmakter. Her en mottagelse av en general på besøk på kaia ukjent år. ( Foto: Ukjent)

Det finnes dokumenter der det går fram at Hjemmefronten i byen takker Ortskommandanturet for disiplin og godt samarbeid de siste årene.Brevet er skrevet 3.august 1945 og oversatt i Østerrike i 1946. Til høyre Bräuers signatur til en påskrift til Georg Enge i Hjemmefronten etter en konsert i Festiviteten (!)

8.mai 1945, altså to dager etter det var annonsert skarpskyting mot mål med artilleri fra Kristiansund mot Freikollen, kom slutten på krigen her i Kristiansund.  Hauptmann und Ortskommandant Edmund Bräuer satte inn denne annonsen i avisen Romsdalsposten( Tidens Krav var tatt ut nsammen med arbeiderpressens aviser  i 1941). 

Den tyske hær og alle avdelinger i kristiansund ble bedt forlate alle støttepunker innen klokken 24 den 11. mai 1945, og de ble sendt til oppsamliongsleir på Sunndalsøra. Unntatt var en tysk vaktstyrke på 100 mann som skulle passe på alt det våpentekniske utstyret og minefelter o.a i avsnittet. Også hauptmann Bräuer ble transportert til Sunndalsøra. Etter en tid ble det et forferdelig styr og leven på Ortskommandanturet i Kistiansund, der tyske offiserer hadde rotet det til noe forferdelig. Ordfører Ulrik Olsen var vendt tilbake, og skulle få overlevert byen igjen på skikkelig vis. Dette gikk ikke, så Edmiund Bräuer fikk oppdrag å danne et nytt midlertidig kommandaktur i juni 1945 (!) for å få orden på sakene.

Georg Enge i Hjemmefronten advarte om faren ute i haugan og sjøen . Her går det fram hvor minefeltene rundt byen lå.

Orden til det siste. Lønn skulle arbeiderne ha noen dager etter kapitulasjonen. Mange i Kristiansund arbeidet med alt mulig for tyskerne som hadde store anlegg av mange slag under konstruksjon. Rørlegger, murere, hestefolk, sveisere , snekkere og tolker o.m.a var ansatt i den store organisasjonen. På bildet brakka til lønningstjenesten ved dagens Kaasbølsvei. Mulig var brakka brukt av Røde Kors etter krigen(?) ( Foto:Othmar Bräuer)

Undertegnede traff tilfeldigvis på sønnen til ex Ortskommandant på Varden i 2010. Othmar Bräuer fra Wien var 84 år i 2010 søkte litt røtter etter faren som var her i 3 år, og det ble et merkelig møte for begge parter. Det første han sa at faren hans var Ortskommandant her, hvor undertegnede svarte; da het han Ednund Bräuer, og bodde i Klammstrasse i Linz., og flyttet senere til landsbyen Pulgarn et stykke ut på landet i Østerrike. Da satte han seg ned på benken på Varden. Veldig hyggelig mann.( Boa)