Hvis noen lurer på hvor jeg befinner meg hen her på dette feriebildet, så står jeg iført kun t-skjorte oppe på planeten Mars. Det gjør jeg jo selvsagt ikke på rett, da man har vært på photoshop og tatt ut et landskapsbilde fra Mars som bakgrunn. Egentlig så var det Bolgsvaet med en uønsket supply-båt som var den opphavelige bakgrunnen. Men hadde bakteppet istedet vært byparkenes bladrike lønnetrær, så hadde jeg nok latt bildet være som det var. ( Av Per Risholm, Sandøya)

--- Etter at jeg flyttet fra byen, så har den fremstått mer som et nærhistorisk personlig museum hvor jeg kan rusle litt omkring i når jeg er her, og minnes de år man bodde her og skapte hendelser som jeg nå høster som minner. Ellers så kan jeg treffe noen jeg vokste opp med i den samme gate, eller gamle klasse- og arbeidskamerater fra tidligere år, som om de kommer ruslende ut av min egen fortid. --- Den skaren av mennesker som ligger rundt omkring og utgjør byens gravsteder, disse er de aktørene som fylte gatene i mitt barndoms Kristiansund.

Disse var det som laget larm og rørsle nede på kaia, og blant disse finner vi de som brøytet og holdt gatene åpne om vinteren, og ellers sto bak disker på butikker som vi kjøpte gotterier og leker fra. Jeg er nå eldre enn hva de var slik jeg husker dem som gutt. --- Men jeg er her enda, med en fot i fortiden, og en i fremtiden, og hvor jeg enn trår, så befinner jeg meg i nuet. Ganske underlig opplevelse det der. Men bare det å få være her, det å få prøve seg litt, med et eller annet; alt trenger så visst ikke være så bra, men pytt pytt, man er her, bare det er i overmål stort å takke for. Og uten holdbarhetsdato og garantistempel trasker vi trøstig i vei. Vi satser på en god sommer, og som musebestemor sa det så fint: den som passer seg for fella, den får kanskje feire Jul igjen; eller hvordan det nå var.