Som Kongedømmet Tonga ute i Stillehavet var det første som gikk inn i vårt nye årtusen, således var Sandøy utenfor Averøy dette året det første sted jeg kjenner som feiret St. Hansaften her i egnen. Ute på vårt eget Tonga så glødet det i kullbingen allerede klokken 17.00 på lørdag, der vi grillet pølser og koteletter. Og inne i bedehuset kunne vi kjøpe grøt med kaffe & lodd, mens det sprakende bålet sendte kaskader av glødene fragmenter opp mot den vakre sommerhimmelen som nå åpenbarte seg ved å trekke den tunge tåken til side for anledningen.
Så var det da heller ikke hva som helst tremasse som utgjorde årets St. Hansbål. Det var de nedtatte gamle veggene fra vårt nyrestaurerte bedehus som nå varmet øyas innbyggere for siste gang til et verdig farvel. Disse plankene ble spikret opp som bordkledning i 1899, og favnet mange juletrefester der barnestemmer fra forgagne år har sunget om hyrdene på marken utenfor Betlehem, sanger der kjære toner nå ligger døvt gjemt mellom årringene i laftet tømmer. Man kan altså si at vegger som har gitt gjenklang for mange trøstens ord i unionstiden med svenskene, og senere gjennom 2 verdenskriger, takket nå for sin tjeneste ved å ta farvel i en stille og fredelig natt i den lyseste tid på året.
Ikke uten dramatikk ble det hus av dette treverket. Da det ankom sjøveien som slep til Sandøya i 1899, ble det lagt i stabel nede ved stranden. Umiddelbart etter, om natten, røk det til et uvær som sendte plankestabelen til havs, og i henhold til den enkle jus, var rakved et uomtvistelig eie for den som fikk dette innenfor sin strandrett. – En kvinne løp ut i natten og kastet seg på stabelen, og red vintersjøen uten engang å kunne svømme, oppe på en tremasse som raknet utover. Hun drev i land sammen med alt treet på annen grunn, og således kunne det ikke stilles krav, – så stort hjerte hadde hun under den våte blusen for det kommende bedehuset.
Nå, 114 år etter, står vi her og ser vårt St. Hansbål begynne å ebbe ut mens noen større unger like ved bemerker at det også er St. Hansaften i morgen, på søndag, og da tennes det mange bål, så den som er litt frempå her, kan få med seg 2 St. Hansaftener på rappet. Jeg, for egen del, venter til neste år med den begivenheten. (Tekst/ foto; Per Risholm)
