--- Det er April. Naboer trekker utendørs. Garasjeporter gaper til lufting. Hageslanger kobles til, vinterdekk spyles og tørres for lagring. Så rusler man rundt på baksiden, beskuer tak & takrenner, nedløp, ventiler, og om vinduskarmer trenger til beising. Etter denne runden blir jeg stående på en kalk-sulten plen og fortape meg. Jeg kjenner lukten av tidligere vårer, blandet med denne. Jeg husker aprildager helt ned i femtiårene da husmødre dekket verandaer med tepper og matter til banking, og gjenklangen dette ga i boligområdet for 50 år siden, sender nå sitt ekko opp til min dveling.--- Dette var også tiden for komfyrer uten avsug. Når det begynte å renne på innsiden av kjøkkenvinduet, så ble det åpnet for stekos og damp.
Per Risholm minnes middagsluktene i gata her i Langveien -Dalabrekka på 1950 og 60 tallet.
--- Å gå gatelangs forbi alle disse kjøkkenvinduene en Søndag formiddag i April den gang, var en gastronomisk happening. Jeg lukter at familien Bloch har hvalbiff i dag. Fevåg-familien har stekt sild. Hos Kristiansen freser det i flesk. Og så hørte man at husmødrene sang til arbeidet der inne bak gardinene: ”-skjegget og sjallu og stor og svær, men åkke som er, så har je’n kjær, å guri guri malla så go han er.” - Ja, det var husmødre det! Vårlig hilsen fra Per Risholm.