På den ytterste haug ute ved Hustadvika på Nerland finnes en gravrøys som mest sannsynlig er fra bronsjealderen eller eldre jernalder. Nå finnes det minst 150 slike kystgravrøyser langs Hustadvika, men dette er den aller ytterste. Her er det sjelden noen tar en tur, da stedet ligger svært øde til og langt fra hovedveiene.

Her ute ved storhavet begravde de folk for 3000 årt siden. Området her ved Hustadvika var bebodd fra tidlig av, og et viktig sted til langt oppe i vikingtiden. Det både som jordbruk og ikke mindt oppsyn mot hjorder som seilte langs kysten. Trekorset her er nytt satt opp av bygdefolk.

Lengere ut i havet går det ikke an å komme. Gravrøysen til venstre på bildet. Huset her var falleferdig for et par år siden, men noen har laget vei fram hit og begynt å sette det i stand.

Gravrøysa her er sikkert nok vært besøkt av gravrøvere i vikingtiden.

Her er gravrøysene på Hustad registrert i forbindelse med mulig utbygging som var på tale io vindkraftutbygging. Den omtalte røysa vi besøkte i dag er faktisk ikke kommet med ser det ut som.

Ei gravrøys er et gravanlegg av opplagt stein. Dette var en vanlig gravform fra første del av metallbrukende tid fram til yngre jernalder. Et stort antall gravrøyser ligger langs kysten. Gravrøysene er ofte plassert på forhøyinger og knausrygger i landskapet. Uvisst om poenget var at røysene skulle synes godt eller ha godt utsyn i landskapet og til sjøs, ligger de ofte i et visuelt forhold til gammel dyrka mark, til ferdselsårer, steder og farvann som folk må ha benyttet. Slik ser man for seg en begravelse i bronsjealderen. ( Skisse: Fræna kommune, anlegg røyser på Nordneset)

Her ute ved Stavbrekka helt nordøst på Nordlandsøya i Kristiansund ligger en haug som ligner veldig på en gravrøys. Om noen har underrsøkt det har vi ikke hørt om.