" NICOLAY H. KNUDTZON" BLE BYGGET VED JUST WESSELS VERFT KYRKSÆTERØRA 1869. DE FØRSTE EIERE VAR ET INTERESSENTSKAP I KRISTIANSUND N OG SKIPET BLE OPPKALT ETTER EN FREMSTÅENDE FORRETNINGSMANN I KRISTIANSUND,NICOLAY H.KNUDTZON OG REGNES SOM EN AV KLIPPFISKEKSPORTENS GRUNNLEGGERE.DENNE BARKEN BLE REGNET SOM EN "SKJØNNHET",BÅDE NÅR DET GJALT SKROG OG RIGG .I 1875 BLE "NICOLAY H.KNUDTZON" KÅRET SOM DEN VAKRESTE AV ALLE SKUTER PÅ HAVNEN I RIO DE JANEIRO.
Fra Kristiansunds storhetstid på de 7 hav, "Nicolay H. Knudtzon" bygd på Kyrksæterøra i 1869.
JOMFRUTUREN GIKK FRA DEN OPPRINNELIGE HJEMBYEN KRISTIANSUND MED KLIPPFISK TIL HAVANA .I ÅRENE FRAMOVER SEILTE SKIPET MELLOM EUROPA OG NORD AMERIKA , VEST INDIA OG SØR AMERIKA. I 1888 BESTEMTE EIERNE I KRISTIANSUND AT DE SKULLE SELGE SKIPET. DET BLE OVERTATT AV ET REDERI I TØNSBERG FOR 10.000 KR. ALLEREDE I 1890 BLE SKIPET SOLGT VIDERE TIL J.W.PREBENSENS REDERI MED FLER PARTSHAVERE I RISØR. SKIPET BLE SATT INN I NORDSJØFART OG TRANSPORTERTE KULL OG TRELAST MELLOM HAVNER I NORGE,ENGLAND,SKOTTLAND OG DANMARK.
Maleri av skuten 1888. ( Foto :Kristiansund på de 7 hav/ Kjell Dønheim/ Ole Didriksen)
I 1911 BLE "NICOLAY H.KNUDTZON" KJØPT AV ET AKSJESELSKAP I LILLESAND MED KAPTEIN SØREN CORNELIUSSEN SOM REDER FOR 5.500 KR.
SØREN CORNELIUSSEN FØRTE SKIPET I DE FLESTE ÅR DET VAR REGISTRERT I LILLESAND .DET FORTSATTE I NORDSJØFART MED TRELAST OG KULL.DA 1.VERDENSKRIG KOM I 1914, FIKK SKIPET STORE MULIGHETER TIL INNTEKTSGIVENDE FRAKTER .KRIGEN GJORDE FARTEN FARLIG OG SAMTIDIG VAR ETTERSPØRSELEN ETTER GRUVETØMMER FOR BRITISK GRUVEINDUSTRI STØRRE EN NOEN GANG. TILFØRSEL AV KULL VAR LIVSVIKTIG FOR NORGE . DA TYSKERNE BEGYNTE SIN UINNSKRENKEDE UBÅTKRIG I 1917 BLE NORSKE FARTØYER SENKET UTEN VARSEL , SELV OM NORGE VAR NØYTRALT. VIRKNINGENE AV DETTE VAR AT FRAKTENE STEG TIL UANEDE HØYDER DE SOM HADDE SATT SPAREPENGER I "NICOLAY H.KNUDTZON" FIKK ET UTBYTTE DE ALDRI HADDE DRØMT OM .I 1920 BLE DET F.EKS.BETALT UT ET UTBYTTE TIL AKSJONÆRER PÅ 200%. "NICOLAY" SOM SKUTA BLE KALT PÅ FOLKEMUNNE I LILLESAND, BLE EN INSTITUSJON I BYEN OG SØREN CORNELIUSSEN BLE REGNET SOM EN DYKTIG SJØMANN OG "GILD"SKIPPER. DET HERSKET GUDSFRYKT OG NØYSOMHET,HARDT ARBEID, MEN GODT SAMARBEID OG RETFERDIG JUSTIS.
Mannskapsbilde på "Nicolay H. Knudtzon" ukjent år.( Foto Risør Sjømannforening)
MEN SKIPET VAR BLITT GAMMELT OG VEDLIKEHOLDET FORSØMT I TIDER MED KNAPP MATERIALTILGANG. SØREN CORNELIUSSEN OVERLOT KOMMANDOEN TIL SIN SVIGERSØNN, SOFUS OMMUNDSEN. I 1924 SKULLE SKUTA GÅ MED KULL FRA WEST HARTLEPOOL .DET SKULLE BLI EN DRAMATISK HJEMREISE. EN SEPTEMBERSTORM FØRTE NESTEN TIL AT SKUTA STRANDET PÅ DANSKEKYSTEN ,MEN VINDEN SNUDDE OG SATTE SKUTA OPP MOT LINDESNES. STORMEN FØRTE TIL AT DEKKSPLANKENE BLE MAST I FILLER RUNDT STOR MASTA OG OVERVANNET RANDT NED I ROMMET . LASTEROMMET FYLTES MER OG MER . ANNESTYRMANNEN FIKK SITUASJONEN UNDER KONTROLL ,MASTA BLE FESTET MED EN KRAFTANSTRENGELSE FRA MANNSKAPET OG HULLET BLE TETTET MED PLANKER OG SEILDUKSFILLER. ETTERHVERT BLE VINDEN FØYELIG OG 13.SEPTEMBER KUNNE "NICOLAY H.KNUDTZON" SEILE INN PÅ HAVNA I FREDRIKSTAD . LILLESANDSMANNEN RAGNVALD TELLEFSEN VAR MED PÅ "NICOLAY H.KNUDTZONS" SISTE REIS SOM VANLIG KOFARDIFARTØY, RAGNVALD TELLEFSEN VAR DEN GANG BARE 15 ÅR.
Navnebrettet henger som fin pryd i foyeren på Sjøfartsmuseet i Oslo.( Foto: Brunsvikanet)
SKUTA BLE SOLGT TIL LISLEBY BRUK I FREDRIKSTAD,NEDRIGGET OG SENERE BRUKT SOM LEKTER EN TID. "NICOLAY H.KNUDTZON" VAR DEN SISTE NORSKBYGDE SKVÆRRIGGER I FART OG REPRESENTERER SLUTTEN PÅ EN EPOKE.TRESKIPENE SKULLE HA VÆRT UTE AV SAGAEN LENGE FØR,MEN "NICOLAY H.KNUDTZON" VAR EN AV DE GANSKE FÅ SOM HOLDT DET GÅENDE.
ENDELIGT.
SKIPET BLE I MARS 1925 SOLGT TIL LISLEBY BRUK I FRDRIKSTAD, DER EN ERFAREN SKIPSTØMMERMANN TOK SEG AV NEDRIGGINGEN. SKIPET BLE SÅ SATT INN SOM LEKTER OG FIKK NAVNET " DRONNING LOUISE ". DEN GAMLE BARKEN ENDTE SINE DAGER I ELVA VED FRDRIKSTAD. DEN SANK UTENFOR LISLEBY BRUK OG VED SIDEN AV MATHISVERKET. HVOR RIGGEN OG RUNDHOLDTET BLE AV ER UKJENT, MEN GALIONSFIGUR, NAVNBRETT OG DEKORASJONER I AKTERSPEILET ER TATT VARE PÅ AV SJØFARTSMUSEET. Forøvrig er skutene fra Kristiansund nøye omtalt i kjell Dønheims bok Kristiansund på de 7 hav. (Kilde for artikkeen: Torsten Hagneus, Gøteborg / Risør Sjømannsforening)