Alle større skip har et såkalt lastemerke på sidene. Dette kom etter regler på slutten av 1870 årene etter at en engeskmann med navnet Samuel Plimsoll i mange år hadde tatt opp problemte med overlstede skip som bare forsvant; ofte for å få utbetalt forsikringsummer. Merket er et mål hvor mye en kan laste en båt i forskjellig e farvann. Problemet kan være en godt lastet båt som kommer fra sjøvann og inn i ferskvann som elv eller innsjøer. Da kan det blr problemer grunnet mindre oppdrift. Lastemerkets plassering ble senere bestemt hvor det skulle plasseres på skipssidene. Saken er behørlig omtalt i Kjell Dønheims bok: Kristiansund på de 7 hav.

Merkene skal plasseres midtskips under dekkslinjen som vanligvis går gjennom det punktet forlengelsen av friborddekkets overflate skjærer skipssidenes ytterflater. Merket består av en ring med 300mm ytre diameter som er gjennomskåret av en horisontal linje på 450 mm. Linjens øvre kant går gjennom ringens sentrum. På denne linjen plasseres initialene til klassifikasjonsselskapet/lastelinjemyndigheten som har ansvar for å utstede lastelinjesertifikat. Initialene LR står f.eks for LLoyds register og som her NV Norske Veritas.
Få grunn av forskjellig oppdrift på allel hav betyr merkene: TF – Ferskvann, Tropene  F – Ferskvann, T – Saltvann, Tropene,  S – Saltvann, sommer, W – Saltvann vinter, WNA – Vinter Nordatlanteren .NV står for klassisfiseringsmyndighetene som er Norsk Veritas.

Om det finnes noen klassifisering på slike farkoster som russeren her er ukjent.