Barndomsminner fra 50 tallet

Detaljer
 ”Jo da, jeg vokste opp på Kirkelandet, eller på den riktige side av Viadukten, som vi sa den gang. Men vi var da på sykkeltur helt frem til toppen av Gomabakken. Det var som vi fikk en titt ut til den store ville verden oppe fra dette høydedraget. Men vi syklet aldri i bunnen av bakken. ”Der nede i dumpen var det visst mye forskjellig som holdt til.” kunne tante Amalie fortelle. Dette var tilstrekkelig til at vi så for oss unger som gikk fillete og snørret omkring og ropte banneord til hverandre mens de lette etter pappaene sine som ravet hit og dit med åpen frakk og hatten langt bak på hodet.

  En gang fikk jeg besøk av et søskenbarn fra landet. Han hadde fått sin hårklipp utført på en kjøkkenkrakk, men vennene mine syntes han var morsom, og tante Amalie omtalte ham som et lite naturbarn. ”Dere får ta ham med dere og vise ham Torghallen, så han føler seg hjemme” sa hun. Men jeg hadde allerede planen klar. Da han kunne sykle, og jeg i tillegg fikk låne en kikkert av onkel Ferdinand, så dro vi til Gomabakken. Nå skulle vi ligge her å lure, og finne ut hva som forgikk der nede.
gomagjeng 2
Møte med en en slik Gomagjeng på 1950 tallet kunne bli skjebnesvangert for den som kom inn i deres territorium. Bildet er fra en gjeng på Goma rundt 1959. (Foto: Gomalandets Venner)

  ”Jo så sannelig. Der er de. Har du sett så store støvler de har!” Jeg myste i kikkerten og noterte flittig, for jeg tenkte å skrive stil om dette på skolen. Det var mer bebyggelse enn hva jeg hadde antatt, og nå så vi at de også hadde gotteri-butikk der, og bakeri, og slakter. Utenfor gotteri-butikken sto noen ungdommer og røkte.
”Det hadde vært spennende å gå ned dit.” sa min fetter fra provinsen. ”Er du gal? Tror du det er bare å gå ned dit, som om vi skulle komme slentrende ned fra setervollen? Nei det er ikke slik det er her. Vi i byen ser dem bare en gang i året, og det er når de kommer over og går i 17. Mai-toget, under ordnede forhold. Da er det også gratis kinoforestilling, den første for Kirkelandet, og den etterpå er for bi-landene, det vil si: Gomalandet, Nordlandet og Innlandet.
gomagjeng
Selv langt etter 1950 årene kom man i trøbbel hvis man entret Goma uten tillatelse . Her et bilde fra en gjeng som ikke var å spøke med på Goma. (Foto: Gomalandets Venner)
--- Onkel Ferdinand kunne fortelle at da han var ung på 30-tallet, ute i vestre bydel, da kunne de, om det rotet seg unger fra Vågen oppe i boligområdet, ringe til politistasjonen for å få disse fjernet.
--- ”Det er ikke bare å ta seg til rette her i verden.” sa tante Amalie."
Men nå valgte vi å avslutte denne ekspedisjonen til Gomalandet. Vi syntes allerede nå at vi hadde fått et tilstrekkelig inntrykk av vår nabobydel etter denne dagen.”
(Intervjuet er ført i pennen av Per Ingvar Risholm. )