Ved det tyske angrepet på Norge 9. april 1940 lå DS «Lofoten» ved Bergens mekaniske verksted for sitt årlige ettersyn. Skipet var levert i 1932.Hun slapp derfor uskadd fra krigshandlingene, og i juli 1940 fortsatte skipet i fast rotasjon i hurtigruten.
Lofoten i rute i Nordnorge ved Bodø.(Foto: WPA)
I februar 1941 ble skipet rekvirert av den tyske okkupasjonsmakten for å frakte Reichsführer-SS Heinrich Himmler og Reichskommissar Josef Terboven til Kirkenes og tilbake flere ganger .Okkupasjonsmakten har ifølge Haagkonvensjonen ( krigsreglementet) plikt til å verne et okkupert folk for å bli utsatt for krigshendelser.
Som en følge av den engelske krigføringen mot sivil skipsfart og befolkningen på kysten, ble hurtigrutene og andre sivile skip i kystfart utstyrt med luftvernkanoner for forsvar mot engelske fly. Her derimot luftskyts ombord i "Lofoten" etter den var rekvirert av tyskerne i 1941.
12. september 1941 på sørgående ble DS «Lofoten» angrepet av en uidentifisert ubåt utenfor Syltefjorden i Finnmark. Ubåten beskjøt skipet med kanon, men DS «Lofoten» ga full fart forover og greide å unnslippe uskadd. Etter dette ble Finnmarkskysten ansett som altfor utrygg for større skip, og hurtigrutens nordligste anløp ble Tromsø. Strekningen Tromsø – Kirkenes ble de neste fem årene betjent av mindre fartøyer i den såkalte «erstatningsruten». I oktober 1941 ble DS «Lofoten» utsatt for et torpedoangrep fra en uidentifisert ubåt i Saltenfjorden sør for Bodø. 1 torpedo traff, men til alt hell var det en blindgjenger som ikke eksploderte.
Tyskere med MG 34 på brovingen på "Lofoten". Også hurtigruten "Irma" som ble senket ved Hestskjæret i 1944 hadde maskingeværer på brovingene. Slik kan det ha tatt seg ut ombord.
I slutten av oktober 1944 ble skipet atter en gang rekvirert av den tyske okkupasjonsmakten. DS «Lofoten» ble denne gangen satt inn under tvangsevakueringen av sårede og sivile fra Finnmark.
En del av den tyske besetningen driver øvelsesskyting med Mauser på rekka av "Lofoten" i nordnorske farvann.
"Lofoten" i Hadsel i Nordnorge i 1938. (Foto : WPA Anders Beer Wilse)
Tidlig om morgenen 11. januar 1956 kjørte skipet inn i kaia i Trondheim og ødela havnevesenets vaktskur. Hun kom seg løs for egen maskin og uskadet. I februar 1958 var skipet ved Akers mekaniske verksted i Oslo for oppgradering. Brannvarslingsutstyr ble installert, salongene ble pusset opp, og skipet fikk to nye hjelpemotorer og hydraulisk dekksmaskineri. I april samme år var arbeidet fullført, og skipet gikk tilbake i hurtigrutetrafikk.I desember 1963 var Vesteraalens Dampskibsselskabs nye hurtigruteskip under bygging, og det ble besluttet at nybygget skulle døpes «Lofoten». Gamle DS «Lofoten» ble omdøpt til DS «Vågan», men fortsatte i hurtigruten frem til nye MS «Nordnorge» ble levert. 14. mai 1964 ankom DS «Vågan» Bergen for siste gang som hurtigrute.
Nye "Lofoten" fra 1964 kan man betrakte den dag i dag på kysten. Her utenfor Karihola sist vinter.
23. mai 1964 ble DS «Vågan» solgt til det kypriotiske rederiet Troodos Shipping & Trading, og omdøpt til DS «Kypros». Skipet ble ombygget med strømlinjeformet skorstein og utfallende stevn, og satt inn i rutetrafikk mellom Pireus i Hellas, Limassol på Kypros, og Haifa i Israel. 10. november 1966 brøt det ut brann ombord mens skipet var på vei inn til Haifa. DS «Kypros» ble satt på grunn omkring 200 meter fra land og evakuert uten at noen kom til skade. Skipet ble erklært totalvrak, og ble hugget opp i Haifa senere samme år.(Kilde: Wikipedia og Hurtigrutemuseet)