På Klubbneset i Kristiansund hadde tyskerne større planer under krigen. Her sto en radar av svære dimensjoner rundt 40 meter høy. Under denne radaren ble det påbegynt et fjellanlegg som måtte avsluttes da freden kom i 1945.
Inngangen til dette fjellanlegget som ikke ble ferdig.
Utvendig ser det slik ut .
30 meter inne i fjellet måtte arbeidet avsluttes 7. mai 1945. Svensk etteretning lurte stort på hva tyskerne drev på med her. Arvid Tømmervåg fra Kristiansund (senere brannmann) som rømte til Sverige på slutten av krigen, og som måtte jobbe her ble presset hardt for å bistå etteretningen i Stockholm hva han hadde sett og hørt av planer for fjellbunkeren.
Brunsvikanet har de tyske byggetegningene for planene, og her er en enkel egenprodusert tegning. Man skulle bygge bunker for 30 mann i fjellet under radaren med trapper opp til en observasjonspost i fjellhammeren med utsikt over innløpet til byen og Bremsnesfjorden.
Wassermann S radar på toppen av bunkeren på Klubba i 1945. Bunkeren var en Regelbau L 480. Man skimter her også den tyske radaren ved kapellet. Alle data herfra gikk til FMZ ( Flugmeldezentrale) i et kommandosenter nedenfor Varden.
Fra inne i bunkeren oppe på haugen.
På haugen øst for Klubbahaugen finnes festene til anordningen av heisen som dro seksjonene opp på haugen. De kom med båt til Storkaia, og ble sveiset sammen til et 40 meter høyt tårn på Klubba, og heist i én operasjon.Det hører med til historien at folk som kom med fergemannen til Lyhsamenningen fra Innlandet i 1942 spaserte gjennon seksjonene på kaia.
Slik fortonet det enorme anlegget seg på Klubbneset. I alle år er det sagt at dette var det eneste slike radaranlegg nord for Frankrike. Det rette er at det var 3 slike i Norge: På Hedla ved Bergen, på Lista på Sørlandet og altså her i Kristiansund. Slike Wassermann S radarer fantes det også 4 av i Danmark. De kunne dreies 360 grader og hadde en søkeavstand på 300 km etter høytflyvende fiendtlige flystyrker.Det fantes også en type M som var fast bardunert . Slike stod det mange av fra Oslofjorden til Andøya i Troms.
Her et foto fra 1943 hvor radaren skimtes til høyre i bildet.
Gjenbruk: Rundt 1948 ble radartårnet på Klubba solgt til skrapjern. Litt usikkert, men tror det var Halaas Bil som kjøpte det og brente det ned med et brak. Seksjonene kom til nytte i fredlige formål. Her på toppen av Goma fabrikker i Vågen der to seksjoner ble laget oljetanker av. Også ved Loennechens Kullkran skal det ha vært en seksjon hvor man oppbevarte kull i ved foten av krana.