Kvitnes fyrstasjon, innseilingsfyr til Kristiansund var bygd i 1877. Det ble nedlagt og erstattet av fyrlykt i 1911. Her bodde fyrvokteren med familie, der de hadde ei ku og en gris og litt åkerland til poteter o. l.
Inskripsjon i berget på Kvitneset. Mulig er det fyrvokterfolket som bodde her som har laget dette. Kanskje vi kan finne ut hva disse bokstavene står for etter hvert.
I 1941 begynte tyskerne (Hæren) å bygge kanonbatteri her langt ute i steinlandskapet. HKB 4/ 976 Nordlandet ble til. Her er kommandobunkeren hvor avstandsmåler og ildlederutstyr var montert.
På stedet der de to fyrvokterhusene stod ble det bygd bunkere . Restene av grunnmuren på fyrvokterboligene er ennå å se her. I 1970 fyrte noen ungdommer opp en brakke som stod på pynten her. I bakgrunnen Skorpa på Goma.
Fundament til en av de 4 8,8 cm kanoner som ble satt opp her i 1944. De første 4 kanoner i bruk 1941-1944 var 10,5 cm på dreielavett ble flyttet til et fort på Hemne. Praktisk skuddvidde på 8,8 cm kanonene var 8000 meter mot sjømål og 6500 mot luftmål. Maks skuddvidde var 14800 m horisontalt og 10600 m vertikalt.
Fra bukta på Kvitneset hvor vi ser litt av murene på kjøkkenbrakka til tyskerne.
Her er kjøkkenbrakka hvor de rundt 105 soldatene spiste. Kaia her ble benyttet til alle materialer som gikk med av sand, sement , jern og alt som hørte med til byggingen av et fort. Kaia ble tatt av en storstorm i 1945 etter kapitulasjonen. På området ble det også etter krigen funnet en begravd arbeider som senere ble ført til Kirkelandet gravsted.
I dag næremer de nye boligfelt seg denne utposten på Nordlandet.
Ellers flyter det plast i mengder i steinfjæra i Kvitnesbukta. Tyskerne slapp å se dette svineriet . Litt flaks hadde de dog.
