Vi får endel tilbakemeldinger på fontenen i Brannmuseet.
Jeg satt her forleden og
snakket med min mor ang denne statuen. Hun kunne fortelle at den sto i parken i
Langveien. Hvis dere har boken "Byen vår" står det faktisk et bilde av den der.
Husker ikke sidetallet. (Fra Kirsti Gujord)
Fra Stein Bach kommer denne:
Hei, ser du etterlyser hvor fontenen som heldigvis er oppbevart på Brannmuseet, stod. På et bilde i museets billedsamling er fontenen synlig omtrent midt i parken og den stod på en sirkelrund sokkel av stein. Jeg var på Hagelin i 1968 - 69 å tok et bilde av den der den lå halv nedgravd i sanden ved siden av et skur der. Ingen viste da hva det var før Egil Husby fortalte at det var den største fontenen i parken, og den ble som alt annet av metall i branntomtene m.m. i 1940 "berget" av kommunen.
Meningen var etter det Ragnvald Aas og Ludvig Thingvold fortalte å sette den tilbake når parken var "restaurert", men det ble delfin fontenen som ble satt opp i stedet.
Enten er det i Nordmøre Sparebanks historie eller i Handverker foreningens histore skrevet om hvem som fikk fontenen montert i parken og når osv. Er noe med Neptun, havuhyrer fordi det stod en figur til i "fatet" på toppen som desverre ikke er synlig på de bildene jeg har sett av fontenen da den stod i parken, men Egil Husby og Ragnavald Aas beskrev den godt da de fikk se bildene av den fra Hagelin da jeg viste de dem.
I en artikkel i Romsdalsposten høsten 1968 våren 1969 er alle fontene og skulpturene som stod i byen før bombingen i 1940 beskrevet og hvor de er "nå" og der også er denne fontenen omtalt at den ligger ute på Hagelin og forfaller.
Synd at Arnfinn Buan, Ragnvald Aas osv er borte fordi de viste hvor alle de digre metall karene som stod i vaskekjellerne i byen var fraktet hen og brannkanoner, lyktestolper osv som forsvant etter at de hadde blitt "berget" av kommunen, etter ordre fra tyskerne i 1940. Alt dette var oppbevart ute ved Hagelin, gamle slakteriet bak sykehsuet og på elverkets tomt i Vågen frem til 1946 og utover da det begynte å "forsvinne" etter det en har hørt.
Alt var grundig registrert etter som det ble fortalt, men etter krigen ble det mye som fikk bein å gå på. Samme gjaldt jo alt kommunen var forpliktet til å ta vare på av tysk utstyr etter 1945 som blant annet den store stein peisen med runde glass i som lyste i forskjellige farger hvor det stod en i offiser kassernen ute i Karihola og en i lokalet nedenfor Allanegen skole.
Søylen til Moder jord figuren som stod utenfor soldatheiem står i hagen min
som fundament til et blomsterbed, men hvor den store figuren som stod oppå har
tatt veien aner jeg ikke, men den lille som stod inne i forhallen står jo i en
hage som du tok bilde av på veien til Gravstedet på Kirkelandet. Sokkelen til
den lille figuren parkerer jeg på.
Fra Kjell Dønheim kommer et foto av fontenen: