Tekst /foto:Frank Karlsen 

Å importere fritdsbåt produsert utenfor EØS-området er ingen spøk. Slike båter skal etter gjeldende bestemmelser ettersertifiseres og CE-merkes før de kan brukes i hjemlige farvann.

Import av bruktbåter kan ikke sammenlignes med import av bil eller motorsykkel ettersom importregelverk, krav til dokumentasjonunderlag  og etterkontroll er langt mer omfattende. I Norge skal alle båter tilfredsstille de krav som Sjøfartsdirektoratet har sammenfattet i Fritidsbåtforskriften. Det som er noe spesiellt ved brukt import av båter er at importøren er å betrakte som produsenten av båten etter loven bokstav. Dette stiller forholdvis store krav til importøren selv om samme båttype importeres igjennom merkeforhandler i Norge.

Skipsinspektør Olaf Hjelmeland fra Trondheim var Brunsvika i dag for å inspisere en bruktimportert Bayliner Trophy som nylig ankom fra New Jersey i USA. Hjelmeland er opprinnelig fra Stadtlandet, er båt og fiskeentusiast og har lang erfaring fra båtkonstruksjon blant annet fra ikke ukjente Selfa båt i Trondheim. Som en av svært få autoriserte inspektører i Skandinavia, har Hjelmeland et travelt program med inspeksjoner over hele landet hele året igjennom og har kontrollert hundrevis av båter i sin fartstid som inspektør. En såkalt PCA (Post Construction Assessment) av en autorisert inspektør er en påkrevet del av ettersertifiseringsprosessen.

Denne gangen gikk kontrollen fint, men noen utbedringer må foretas før all dokumentasjon og etterkontrollsbevis kan sendes til Brüssel for godkjenning. En kan kanskje trekke på smilebåndet av at byråkrater i Belgia (for en ikke ubetydelig sum Euro) skal kontrollere og godkjenne dokumentasjonsunderlag og ettersertifiseringssertifikater, men sånn er det å være EU-borger...

(under) En smilende Olaf Hjelmeland er fornøyd med motor og motorinstallasjon, men konstaterer at brannslukningsanlegg må monteres ettersom motorens effekt overskrider 120kW