En god klassekamerat fra Dalabrekka, Terje Borøchstein, er ikke lengre blant oss. I en alder av 53 år er han gått bort. Jeg husker tilbake til skoletiden der vi 25.august 1960 stod og holdt mor i hånden på litj-plana, ikke særlig høy i hatten. Terje var der også. Vi syntes han var svært heldig som fikk tanten Sonja Borøchstein til klasseforstander. Terje viste seg å være flink og rask i fotball, og han var i alle år med klasse-laget, mens mange av oss var i Karihola og grov og fyrte av ammunisjon eller kastet stein i alle himmelretninger. I alle disse 7 årene på barneskolen var Terje en jovial og god kamerat, det var aldri noe tull og uvennskap med han. Vi skiltes alle da skolen var slutt i juni 1967, men vi som bodde her i byen slo stadig av en prat eller hilste på vår venn Terje når vi traff han på byen. Vi hører at han i det siste var svært glad å få være sammen med barnebarnet sitt; vi skjønner godt det betydde alt for han. Derfor var det veldig trist å få høre at Terje er borte. Vi fra klassen din i barneårene lyser fred over minnet ditt; du var en kjekk og god kamerat i alle disse årene vi fikk sammen .(Bjørn Ove Angvik)