Av Tone Mørk, direktør i Statped

 Elever med spesielle behov er oftere utsatt for mobbing sammenlignet med andre barn. Har vi verktøy og metoder til å motvirke at elever med behov for tilpasning i økende grad faller utenfor?

 Statped er det statlige spesialpedagogiske apparatet som bistår kommunene i deres arbeid med å tilrettelegge opplæringen. Vår årlige brukerkonferanse gikk for kort tid siden av stabelen. Årets tema var mobbing av elever med behov for tilpasning. Fem flotte ungdommer beveget tilhørerne med sine historier om mobbing og utestengelse i oppveksten. Der skolevei og klasserom er sosiale læringsarenaer for mange, representerte det for disse ungdommene utrygghet og i verste fall tapte år.


Mobbing er et samfunnsproblem med store konsekvenser for barn og unge.

Vi vet også at barn og unge med spesielle behov er særlig utsatt. Internasjonal forskning har vist at denne elevgruppa er både mer sårbar, har mindre å møte mobbing med og har vanskeligere for å få god nok oppfølging sammenliknet med andre elever. For norske forhold vet vi lite. Mer kunnskap er vesentlig for å drive tidlig innsats og inkluderende virksomhet i barnehager og skoler. Vi forbereder derfor et forskningsarbeid på dette spørsmålet. Elise Øksendal i Statped skal blant annet undersøke om noen vanskegrupper er spesielt sårbare for å oppleve mobbing. Hun vil som en del av forskningsarbeidet intervjue foreldre om deres opplevelse av skole-hjem samarbeidet og hvordan de håndterer situasjonen når deres barn med spesielle behov opplever mobbing.

Selv om vi trenger mer kunnskap, så vet vi en del allerede. Blant annet vet vi at dagens antimobbeprogram bidrar til at det gjøres viktig jobb i skole-Norge. Det bidrar til bevisstgjøring og det skal forhindre at mobbing finner sted. Utfordringene med disse programmene er imidlertid at de er utviklet for gjennomsnittseleven i skolen. De ivaretar med andre ord i for liten grad sårbare elevgrupper som både er mer utsatt for mobbing og som har større vanskeligheter med å motvirke mobbing som allerede finner sted. Skal norsk skole bli en inkluderende skole, så trenger vi tiltak og antimobbearbeid som også ivaretar sårbare barn og barn med spesielle behov.

Tone Mørk er direktør i Statped. Tone er tidligere direktør for Nordens Välfärdscenter ved Nordisk Ministerråd i Stockholm og for NAV Spesialenheter.
 

Vi vet også at viktige beskyttere for alle barn når det gjelder mobbing er venner og et godt sosialt nettverk, opplevelse av tilhørighet i miljøet og gode relasjoner til voksne. Mange barn med spesielle behov har større utfordringer med å få venner, flere opplever ensomhet og flere har vansker med å ta kontakt med medelever. En viktig kompliserende faktor ligger i at mange av disse elevene tilbringer mye av skoletida si i egne tilrettelagte grupper utenfor det ordinære klasserommet. Dette kan føre til at eleven opplever mindre tilhørighet til klassen, og at det blir vanskeligere å knytte relasjoner til medelever. Sosial utvikling skjer i skoletimene gjennom læringspartnere og samarbeid med medelever så vel som i friminuttet. Dette kan få konsekvenser for graden av sosial inkludering.

 Videre må mange barn med spesielle behov forholde seg til flere voksne i skolehverdagen, som kontaktlærer, assistenter og spesialpedagoger. De har derfor ingen som følger dem gjennom hele dagen og få som kan se «hele barnet», både den faglige og den sosiale utviklingen. En tilleggsdimensjon er at barn med spesielle behov kan ha vansker med å fortelle sine opplevelser på en like god måte som jevnaldrende. Det er derfor spesielt viktig at voksne er årvåkne ovenfor disse barna, og har et blikk på dem gjennom hele skolehverdagen.

 Rektor og skoleledelsen har en svært viktig rolle i arbeidet mot mobbing og med å skape et inkluderende skolemiljø. Skal arbeidet lykkes også for de sårbare barna, så må skolen selv bidra til å utvide «normal-begrepet», og å fokusere på mangfold i barnehagen og skolen. Vi som voksne må bidra til å normalisere at barn er forskjellig. Det å forholde seg til ulikheter er viktig og må ikke fremheves som en uoverstigelig hindring. Alt dette er holdningsskapende arbeid. Men noe av det mest effektfulle er kanskje å forsøke å unngå at elever med særskilte behov tas unødig ut av klasserommet og dermed settes utenfor det sosiale fellesskapet i en klasse.