I 1899 ble det nye sykehuset i Kristiansund tatt i bruk.
Det var to bygninger med tre avdelinger. I hovedbygningen lå de medisinske og kirurgiske pasientene, mens pasienter med epidemiske sykdommer lå i den andre bygningen. Tallet på pasienter varierte. Opprinnelig var det meningen at sykehuset og lasarettet skulle ta imot 50 pasienter. Dette tallet ble med tiden nesten fordoblet.
Sykehuset i Kristiansund rundt 1920.
Sykehuset var også heldig stilt med en flott park. Dette gjorde at man fikk følelsen av å være i en fredet verden når man var på sykehusområdet. Under tyskernes bombinger av byen i april dagene i 1940, da byen praktisk talt ble lagt i grus, overlevde sykehuset bybrannen. Etter brannen hvor gjenreisning av byen kommer på programmet starter det å komme ideer om planer for et nytt sykehus. Som alternativ lanseres ideen om et nytt tilbygg til det gamle, men dette ble stoppet av tyske myndigheter i 1942, selv om alle formelle forhold var i orden, sammen med finansieringen, samt godkjenning fra Justisministeren i Quislings regjering Riisnæs, ble planene likevel stoppet i Rikskommisariatet.
Etter krigen ble det raskt klart at et nytt tilbygg var nødvendig. Arkitekt Grimsgaard blir engasjert, og i Juni 1951 legger han frem en plan for et tilbygg i 3 og 4 etasjer på 1600m2 grunnflate bygd inntil den gamle hovedbygningen. 1. byggetrinn av tilbygget stod ferdig i 1956. Planen ble senere i februar 1953 utvidet til å omfatte overlegebolig mot Storgata og et søsterhjem nede i Sykehusgata 2. Ellers ble planen endret med at man sløyfet 4. etasjen fra tegningen av økonomiske årsaker. Likevel, tilbygget ga 6.600 m2 brutto gulvareal og samlet kostet prosjektet ca. 7 millioner kroner. Det nye tilbygget stod ferdig i 1956.
